Dokumenter mottatt av EFTA-domstolen finner du her
Saken gjelder Oslo kommunes anskaffelse av langsiktige leie- og tjenesteytingsavtaler for inntil 800 nye langtidsplasser i sykehjem, kunngjort i november 2020. Den delen av anskaffelsen som gjelder drift av sykehjemsplassene «sykehjemstjenestene», er reservert for ideelle organisasjoner. Stendi AS og Nordlandia Care Norge AS, får etter dette ikke delta i konkurransen fordi de ikke anses som ideelle organisasjoner.
Saken ble av Stendi AS og Nordlandia Care Norge AS brakt inn for Oslo tingrett og saksøkte, Oslo kommune, har i korte trekk anført tre rettslige grunnlag for at anskaffelsen skal kunne reserveres for ideelle organisasjoner:
- Prinsipalt: Anskaffelsen av sykehjemstjenestene må anses som en anskaffelse av «ikke-økonomiske tjenester av allmenn interesse» som faller utenfor EØS-avtalens og anskaffelsesdirektivets virkeområde.
- Subsidiært: Anskaffelsen er unntatt EØS-avtalen etter artikkel 32 jf. artikkel 39, fordi den gjelder tjenester som innebærer offentlig myndighetsutøvelse.
- Atter subsidiært: Anskaffelsesdirektivet ikke er til hinder for å reservere anskaffelsen av sykehjemstjenestene for ideelle organisasjoner på en slik måte som nasjonal rett åpner for.
Saksøkerne, Stendi AS og Norlandia Care Norge AS, er uenige i samtlige av Oslo kommunes ovennevnte anførsler.
Oslo tingrett har i forbindelse med behandlingen av saken forelagt EFTA-domstolen tolkningsspørsmål knyttet til de tre rettslige grunnlagene Oslo kommune påberoper for at anskaffelsen av sykehjemstjenestene kan reserveres for ideelle organisasjoner.
Om anskaffelsen er innenfor eller utenfor tjenestebegrepet:
- Skal en gjensidig bebyrdende kontrakt om levering av langtidsplasser i sykehjem, som anskaffes under de forutsetninger som er beskrevet ovenfor, anses som en kontrakt som gjelder yting av «tjenester» etter direktiv 2014724/EU artikkel 2 nr. 1 (9)?
Om myndighetsutøvelsesunntaket i EØS-avtalen artikkel 32:
- Påvirkes en offentlig oppdragsgivers adgang til å påberope unntaket i EØS-avtalen artikkel 32, jf. artikkel 39, av om:
a) de aktuelle tjenesteytelsene tidligere har vært gjenstand for offentlige tjenestekontrakter mellom oppdragsgiveren og både ideelle organisasjoner og andre (ikke-ideelle) leverandører?
b) andre offentlige oppdragsgivere i samme stat fremdeles velger å inngå kontrakter om tilsvarende tjenester med både ideelle organisasjoner og andre (ikke-ideelle) leverandører?
c) adgangen til å beslutte tvangsbeføyelser overfor pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen, ikke er lagt direkte til den offentlige oppdragsgiverens kontraktspart, men til helsepersonellet i arbeid hos kontraktsparten? - Hvordan skal formuleringen «om enn bare leilighetsvis» i EØS-avtalen artikkel 32, jf. artikkel 39, forstås?
Om reservasjonen til fordel for ideelle organisasjoner:
- Er EØS-avtalen artikkel 31 og 36 og direktiv 2014/24/EU artikkel 74 – 77 til hinder for nasjonal lovgivning som åpner for at offentlige oppdragsgivere kan reservere retten til å delta i konkurranser om helse- og sosialtjenester for «ideelle organisasjoner», på slike vilkår som er oppstilt i den aktuelle nasjonale lovbestemmelsen?